Kloklipp:
Diagram 1 viser en klo som er litt lang og hvor blodet inni kloen har kommet godt ut i selve kloen.
Diagram 2 viser hvor mye som kan klippes av denne kloen. Ved klipping på den innerste streken vil kloen begynne å blø.
Diagram 3 viser hvordan blodet trekker seg tilbake ved at man klipper litt om gangen av kloen. Kloen bør klippes hver 5 dag.
Diagram 4 viser hvordan blodet trekker seg tilbake.
Diagram 5 viser hvordan en klo klippes på skrått.
Diagram 6 viser en velpleid klo.
Poter:
Noen ganger kan hunden få såre eller sprukkne poter og da trenger man litt stell.
Om det er sår i poten, vask poten i grønnsåpevann om kvelden og la det lufttørke. Når alt er helt tørrt smør på et tynnt lag med sinksalve. Om såret er dypt går man selvfølgelig til veterinær.
Om det er et vanlig problem på din hund så bør du tilsette fettsyre f.eks. lakseolje i maten.
For å forebygge er det lurt at hunden får gå på forskjellig type underlag. Ikke smør potene til alle tider for da blir potene alt for myke og lette å skade.
Pels:
En Finsk Lapphund pels trenger egentlig lite pels-stell. Men det er greit å børste igjennom med jevne mellomrom. Bruk en stålkam og karde for å komme nedi og en børste for å gre over.
Bading med shampoo og balsam trengs egentlig ikke mer enn en gang eller to i året det heller. Og selvfølgelig om man er skikkelig skitten. Men da kan det også være nok å bare ta en dusj i vann. Pelsen til en Finsk Lapphund er såkalt selvrensende 😀
Når hunden begynner å røyte kan det passe med et bad. Da blir det mye lettere å få ut den løse underullen. Bad, tørk, vent noen dager og grei ut med stålkammen og karde. Om du velger å bruke føne for å tørke pelsen så vær forsiktig med varmen og vær obs på at føning sliter på pelsen.
Finsk Lapphund trenger ikke å klippes.
Litt utstyr
Halsbånd:
Vi bruker halsbånd på byturer.
Halsbåndene er halvstrup, men justert slik at de aldri vil strupe hundene. Men, når hundene går fint i slapp kobbel henger halsbåndet slakt rundt halsen og hundene får en følelse av å være fri.
Halsbåndene er rundsydde, ikke flate.
Sele til daglig bruk:
Det er bedre for hunden å gå med sele kontra halsbånd. Så når vi går tur i marka bruker vi sele.
Selene vi har er av merke Kennel. Den sitter godt og gnager ikke bak frambeina. Den sliter heller ikke på pelsen og har refleksbånd påsydd. Det er ikke en trekksele.
Kløv:
Vi bruker kløv fra Ruffwear. Sitter godt og er lett å justere. Veskene kan taes av uten å ta av selen .-)
Når du begynner med kløv er det greit at veskene er tomme. Fyll dem ut med tomme plastflasker for å få fasong på kløven. Tren opp hunden stegvis og legg på vekt etter hvert.
Pakking av kløv:
- Pakk det som er tyngst nærmest mulig hundens rygg, lavest mulig og lengst mulig fram.
- Påse at vekten er likt fordelt mellom høyre og venstre.
- Pass på at ikke noe som er hardt eller skarpt peker innover mot hunden.
- Kløven skal ikke gnisse mot hundens albuer når den går. Om den gjør det så strammer du inn løftestroppene slik at "posene" blir løftet utover.
- Brystreima skal strammes så mye at hunden får det meste av tyngden på kroppens frampart.
- Kløven skal ikke stappes for mye da det optimale er en litt slapp kløv som formes godt etter hundens kropp.
- En tommefinger regel er at en godt trent hund kan bære 1/3 av sin vekt på tur. En meget godt tren hund kan bære opptil 1/2 av sin egen vekt dersom turen ikke er for hard og lang.
- Ta av kløven under pauser og sjekk hunden godt.
Trekksele:
Kommer
Utstillingsbånd:
kommer